Dogon-country

På vei inn i hotellet i Sevare ble vi stoppet av en teppeselger som spurte om vi var norske. Han kjente tonefallet vårt fordi det bor noen norske i området. På tur i nabolaget dagen etter fant vi både misjonsstasjonen og hjemmet til den norske familien vi traff for noen dager siden. For første gang siden Norge snakket vi norsk med andre, - og fikk ferske grove rundstykker med geitost!!!
Dagen etter kjørte vi i retning Dogon-country, mot et hotell vi fikk anbefalt av misjonærene. Landskapet endrer seg til mer stein og fjell. Etter en stund blir vi stoppet av en ødelagt bil.

Legg merke til lasten på taket (en levende geit)

En peugeot 504 antatt modell 78 stopper oss. Havari. Vi sleper til nærmeste by og blir dagens helter på torget i Bandiagara. Så reiser vi vider til Sangha. Asfalten slutter. Grus overtar og etter en stund grove steiner og kratere. Dette tar tid og hotellet nås akkurat i tide før mørket tar oss. At det skulle befinne seg et sted med duker og rødvin i enden av denne veien var en gåte.

Vi ordner med overnattiing og avtaler guide for morgendagen.

Det er flere forskjellige bistands- og mikrofinansieringsprosjekter i området. Landbyene får brønner, veiforbindelse og hjelp til utvikling av rasjonelt landbruk. Noe av Dogon-bebyggelsen står på Unescos verdensarvliste og blir sikret for fremtiden.

Dogon-folket teller ca en million personer fordelt på mange, mange små landsbyer. De flyktet til området fra muslimene som ville omvende dem. Selv er de anemister og tror på sjelvandring og at alt i naturen har liv. En del av landsbyene ligger i og langs en lang, lang klippevegg hvor de også bruker gamle boliger og huler etter Tellem-folket som bodde her før dem. Tau er eneste tilkomst dit. Det er vel den mest imponerende og tungvinte boformen som vi noen gang har sett. Hadde klippen vært nordvendt i dette ekstemt varme landet ville vi ha skjønt det bedre. Men hele skrenten er godt eksponert for sola. Ulidelig hett. Det synes utrolig at dette faktisk har vært bebodd i århundrer. 

Se nøye etter her

Legg merke til bygningene oppe i veggen

Alle landsbyene har et slikt hus, hvor de eldre mennene møtes når det skal ta avgjørelser.

De små bygningene med "hatt" er matlagre

En dame som tok på seg finstasen da Jostein ville ta bilde av henne, spurte om hun kunne få det tilsendt. Vi kom på at vi har med en liten skriver og noen fotopapir som fulgte med. Vi rigget til å klarte å få ut et glossy foto.

For framtidige afrikaturister som kjører bil: Ta med liten fotoskriver hvor memorycard kan stikkes rett inn. Foto skrives direkte ut (batteri og 12v). Det er den ultimate cadou (gave)!