I dette landet er mye annerledes. En stor del av befolkningen er muslimer.Folk er er glade og veldig hyggelige! De leker, bader, hygger og pynter seg. Det kryr av mennesker, geiter, kuer, bilvrak, barn,overfylte busser, pågående selgere, … damer med stor last på hodet, eksos,utslipp og kjøretøy (90% ville ville blittt avskiltet på stedet i Norge), alt iskjønn forening. Det er fremdeles mange pågående selgere, men tiggere ser vi lite av.
 |
| selgere |
 |
| Ingen busser drar før de er fulle! (helt fulle) |
 |
| helt vanlig utslipp i bygate |
Vi måtte inn til St. Louis for å forlenge bilens oppholdstillatelse før offisiell stempling i Dakar. Den lokaletollsjefen gir oss 3 ekstra dager før vi MÅ få endelig godkjenning i Dakar.Vi inntar en bedre lunch på .
På forhånd var vi advart mot hyppige og håpløsepolitikontroller som ofte resulterer i bøter på stedet. Men det har viikke sett noe til. Senegal er sålangt det landet med minst politikontrollerlangs veiene. Det gjenstår å se om dette fortsetter innover i de østligeområdene mot Mali. Hovedveien snor seg innom samtlige landsbyer som erorganisert langs innfartsveien. Det kryr av mennesker på markedsplassene.
Planen var å finne et fredlig sted med wifi og airconditionhvor vi kunne roe ned i noen dager, etter den lange kjøreturen fra Marokko. V ipeilet oss inn på en kystby utenfor Dakar.
 |
Deilig med betjente bensinpumper!
Bilen trenger også service så vi dro innom en bensinstasjonsom så skikkelig ut. Innehaveren kunne hjelpe oss med det meste, inklusiveulike filtre, men kom til at han anbefalte Toyota verkstedet i Dakar ettersombilen ikke var så veldig gammel. Tillitsvekkende. Det er søndag i dag og våre ærender i Dakar må gjøres når tollkontoret er åpent. Vi utsetter det hele og reiser videre sørover. |
I neste by får vi øye på en rosa Landrover med militær kjøkken-tilhenger. - utenfor en veldig liten, veldig lokal restaurant! - vi hiver oss inn til siden. Og bak noen store blikkfat på bakrommet av en enkel matbod fant ”Team-Sweden” (ink.Kathy, australsk jente som reiser alene og mønstret på i Nuakchott.)
 |
| Elsa og betjeningen |
Vi fattet beslutning om straks å underlegge oss ekspedisjonssjef Tony's ordre og å søke lykken som påheng.
 |
| Ekspedisjonssjef Tony |
 |
| Fersk proviant |
Vi delte resten av svenskenesmat og hang oss på sørover. Etterhvert forstod vi at fågelvegen betyrluftlinje. Og at den berømte "fuglevegen" ikke eksisterer.
Så vi kjørte ikke fågelvegen, men fulgte grusveien i 15 km i timen.
Underveispasserte vi Senegals største (tykkeste?) tre og etter noen timer var vi fremme.
Båt ble leid for 1,5 time i mangroveskogen. Fantastisk vakkert og stille. Og dampende fuktig og hett. Tilbake i bilen og mørket senker seg. I løpet av 15 min var mørket komplett. Vi returnerte mot Dakar og bushcampet (villcamping på svensk) nær inngangen til en nasjonalpark. Trygt.Når natten er tilbakelagt og sengetøy er vått og klamt og luften het og fuktig er det en herlig opptur å starte motoren og A/C.
Men først frokost i det fri. Vi tilbys ulike frokostblandinger av svenskene. Smart å ha med.
Vi har begge felles mål for dagen og det er stempel i "carnet de passage".
 |
Vill-frokost!
|
Siden det er ymse mobildekning får vi bruk for vårt medbrakte walkie-talkie-sett!: ............."TeamNorway kaller TeamSweden!"........... (kult?)
