Vi ble mer og mer bekymret for når bilen
ville ankomme. Da vi bestilte frakten skulle det ta “a couple of weeks”. Da vi
leverte bilen var det plutselig blitt til 6 uker! Men vår norske kontakt mente
han kunne be om omlasting underveis slik at den kom frem før. Det viste seg
ikke være så lett alikevel. Hver gang vi tracket transporten var ankomstdatoen
flyttet fremover i tid. Da estimert transporttid ble over 2 måneder forstod vi
at dette ikke ville gå. (Ting går aldri raskere enn antatt i Afrika)
Etter mange SMS, epost, bekymringer og
kontakt med Norge stod vi igjen med tre valg: Vente til bilen kom (uvisst hvor
lenge), laste den av i Oman en gang i januar eller i Spania rett over nyttår.
To usikre og vanskelige løsninger, og en som innebar en brå retur til Europa.
Vi hadde allerede vært uten bilen i en måned og savnet den veldig. Livet som backpackere egner seg nok best for ungdommer.
Plutselig satt vi på et fly mot Malaga, via Quatar og Roma.
Nå er vi i Spania og strever med
formaliteter slik at vi kan hente bilen som står på kaien i Algeciras. Ganske
merkelig siden det var derfra vi tok fergen mellom Europa og Afrika for snart fire
måneder siden!
Vi blir en stund her i Spania. Så får vi se.