Djenne

I Djenne er det viktig å få med seg det berømte mandagsmarkedet. Søndag kjører vi dit gjennom et frodig landskap med landsbyer, kvegflokker som driver over veien, barn som vinker, veisperringer, fartsdumper og smilende mennesker som bare vil oss alt godt. Ut til Djenne må vi ta ferje. Den tar 4-5 biler og er av den enkle sorten.

Det er alltid mange turister i byen natt til mandag fordi mange vil oppleve mandagsmarkedet, som er byens sverdighet nr. 1 sammen med moskeen. Derfor er de mest populære stedene fulle, men vi finner etter hvert fram til Dar Salam, utenfor den hektiske byen, som drives av et fransk/algerisk par. Nytt og rent. Hyggelig og sjarmerende vertskap.

Hotel Dar Salam

darsalamdjenne@yahoo.fr

tel (00223)66935627 / (0023)76143337

Fra taket kunne vi tidlig neste morgen følge med på mennesker og dyr på vi til byen med varer, omlasting til båt, og transport til havnen for frakt videre til markedsplassen.

Havnen i Djenne

En guide som følger noen tyskere, på samme hotell som oss, gir oss kontakt med en engelsktalende guide. Han innfinner seg raskt på hotellet og plan for dagen legges. Avsted med oss.

Djenne står på Unescos verdensarvliste. Den er i sin helhet bygget i leire (bortsett fra enkelte murte hus som ikke tillates oppført lenger) og her finnes verdens største hus i leire. Moskeen.

Forholdene i byen er svært enkle. Det er en fortettet stemning. Støv, lukt og synsinntrykk er komprimert og massivt.

Vi rusler med vår guide gjennom byen og merker på trykket at vi nærmer oss markedsplassen. En eksplosjon av inntrykk som trykker på alle sansene. De ulike folkene med sine drakter er representert for å selge sine produkter.

Vi kommer oss opp på et tak for å se utsikten, og får adgang inn imoskeen (mot en fet avgift til imamen). Et relativt stort areal hvor søylene,ca 100 i antall, opptar bortimot en fjerdedel av grunnflaten. Fantastisk.

Befolkningen i Djenne består av fire ulike etniske grupper, med forskjellige kulturer. Hver gruppe har sitt ansvarsområde for forsyninger til byen.Gjetere, fiskere, dyrking av ulikt slag osv. Byen ligger på en øy og produksjonen foregår utenfor.

Mann fra gjeterfolket

Markedet er stort og overveldende, med mest matvarer,

men også annet f.eks metallavfall til salgs for gjenbruk.

I noen boder finner vi innholdet i våre UFF containere pent hengt opp, det fineste vasket og strøket i rene plastposer. Små matrosdresser og kjoler til t-skjorter og sko. I sterk kontrast til den lokale klesdrakten. Og sikkert til stor irritasjon for skredderne. Det meste har en bakside.

Så kjører vi ut til Mopti som ligger vakkert til der Niger og Banifloden møtes. Byen ligger på en øy og veien ut hit strekker seg 12-15 km ut fra Sevare med rismarker på begge sider.

Langs floden ligger piroger og venter på å frakte folk over på den andre siden. Og veldig mange turistpiróger som venter forgjeves på turister. Det er en fortvilt situasjon med stor reduksjon av turiststrømmen.

Offisielle franske reiseråd fraråder turisme i hele regionen. Det skaper vanskelige forhold i et land som er helt avhengig av turisme. Det er trygt i dette området, men lenger nordover i Mali er det ikke det.

Vi hadde en plan om å reise noen dager med båt på Niger-floden til Timbuktu, men det blir i lengste laget.