Kedougou

Verten på Mbaila mente vi burde reise til Kedougou, sør-øst i landet for å oppleve "real Africa" før vi forlater Senegal. Derfra skal det (i følge Lonely Planet) være bygget ny veiforbindelse og ny grensepassering inn i Mali til byen Kita i nærheten av Hovedstaden Bamako. Veien finnes ikke på kartet, GPS eller Google Earth. Dem vi spør i Senegal sier veien er fin og ferdig, så vi satser på at det stemmer og kjører avgårde.

På veien stopper vi ved to personer som dytter en havarert buss. De skal til landsbyen sin, 7 km unna. 

Ganske sliten buss? - Far sjekker om han kan bidra med noe.......

Jepp!!  Slepetau!

De smiler, og vi sleper i vei i 40 km/t. Etter 5 km dukker det opp en politikontroll. Politimannen ber oss stoppe! - Det endte med en nestenulykke, tauet vikler seg fast under bussen som viste seg å ikke til å ha bremser. Politimannen må kaste seg unna, han skjønte ikke situasjonen og vinket oss bare forbi. Turen fortsatte og de 7 km ble til 15 før de signaliserte at vi var framme.

Geitemarked langs veien

landsby

typisk butikk (røyk fra grillen)

bygate

Vi kjører til Wassandou hvor vi har et GPSpunkt på et sted vi kan bo i bilen, mot å spise maten "innendørs" (= ute). Kjøring i mørket er en prøvelse. Her i Afrika er det mørkt på en annen måte, det er rett og slett svarte natta!  Mørke mennesker, sykler, esler, kjerrer beveger seg langs veiene uten lys.  (Refleksbrikken er ikke funnet opp).  De som mekker på bilen (mange) ligger på gjerne på ryggen under bilen med bena ut i kjørebanen, uten varsler eller lys. GPSen forteller oss tilslutt at vi skal svinge av og kjøre 3 km rett ut i mørke jungelen. Vi finner en grusvei og etter hvert noen skilt, og langt om lenge lys og en hyggelig gjeng som hadde avsluttet arbeidet for dagen. Egentlig er dette et utgangspunkt for turer inn i Nationalparken. Det ligger nydelig til ved elven der elven Gambia deler seg. De holder på å klargjøre stedet etter regntiden til turistsesongen som begynner i November.

Utsikt ti floden fra spiseterrassen

 

Vi gikk litt tur i området før vi reiste videre på veien gjennom Nicolo-Koba nationalpark. Det er ikke lov å forlate veien uten lokal guide. Tidligere passerte vi små landsbyer tett i tett, men her var vi helt alene. Ingen landsbyer. Og heller ikke mange dyr, bare noen ekorn. Senere snakket Trine med en amerikansk biologi-student i Kedougou som sa at det var mange dyr å se hvis man fulgte med.

(dvs: ikke lene seg tilbake å høre på Lars Lillo-Stenberg.)
Ute av nasjonalparken møter vi igjen de små landsbyen som ligner veldig på hverandre. Men her helt sør og øst i Senegal er det merkbart mindre trafikk.

Sånne landsbyer er det overalt i Senegal 

Klevask

I Kedougou bor vi  på hotel de Bedik, som har både wifi og ac.

Her i restauranten sitter vi ca ti gjester fra vår del av verden:

Ingen sitter ved samme bord, 

ingen snakker sammen 

og alle har lap-top og hver sin kalde øl.

Utenfor ser vi det lokale bilvaskeriet: 

Der kjøres bilene helt ned i elven før de begynner å gnikke og gni!