Plutselig Europa

Vi ble mer og mer bekymret for når bilen ville ankomme. Da vi bestilte frakten skulle det ta “a couple of weeks”. Da vi leverte bilen var det plutselig blitt til 6 uker! Men vår norske kontakt mente han kunne be om omlasting underveis slik at den kom frem før. Det viste seg ikke være så lett alikevel. Hver gang vi tracket transporten var ankomstdatoen flyttet fremover i tid. Da estimert transporttid ble over 2 måneder forstod vi at dette ikke ville gå. (Ting går aldri raskere enn antatt i Afrika)

Etter mange SMS, epost, bekymringer og kontakt med Norge stod vi igjen med tre valg: Vente til bilen kom (uvisst hvor lenge), laste den av i Oman en gang i januar eller i Spania rett over nyttår. 

To usikre og vanskelige løsninger, og en som innebar en brå retur til Europa. 

Vi hadde allerede vært uten bilen i en måned og savnet den veldig. Livet som backpackere egner seg nok best for ungdommer. 

Plutselig satt vi på et fly mot Malaga, via Quatar og Roma.

Nå er vi i Spania og strever med formaliteter slik at vi kan hente bilen som står på kaien i Algeciras. Ganske merkelig siden det var derfra vi tok fergen mellom Europa og Afrika for snart fire måneder siden!

Vi blir en stund her i Spania. Så får vi se.  

Juleferie med familien

Vi feiret julen I Tanzania med familien som kom fra Oslo, Bergen, København og Paris.

Tilsammen 13 personer. Første halvdel på Zanzibar og resten på en øy utenfor Bagamoyo som ligger på fastlandet. (Bilder og tekst kommer senere)

Safari

Så var vi tre dager på safari i Lake Manyara, Ngorogoro krateret og Tarangire nat. park.

Der så vi mange, mange dyr. Det overraskende var at man ser så mange av hver sort som lever i fred og fordragelighet og tusler omkring hverandre. De fleste er vegetarianere og ingen fare for hverandre. Bare løve, hyene og gepard  (og kanskje noen flere) som angriper og spiser andre dyr. De spiser til gjengjeld bare en gang i uken, når hunndyrene har valgt ut og drept en passende kjøttmiddag. Resten av uken ligger de rett ut i gresset og dovner seg. Som en sammenhengende lang sydenferie!

Lake manyara

Vi så flere hundre sebraer

Mengder av elefanter særlig i Tarangire.

Ingen forbikjøring her!

Lake Manyara

Nærkontakt med sjiraffer i Tarangire.

Hei og hå!

- apekatter overalt

En gepard som lå og slang i veikanten, - og gikk sakte videre da det ble for mange tilskuere!
Det var vel i grunnen et høydepunkt. Verdens raskeste dyr.

Bøffler

- masse struts

- gjesp!

Oi! - hva ser jeg..... løver???

.... to, av totalt ni sette løver!

Samt  gaseller, hyener, nesehorn, flamingoer, pelikaner, mange fugle- og gasellesorter osv...

Herr og fru på kanten av Ngorogoro-krateret

Vi hadde kjøpt opplegget av en litt for pengekåt afrikaner som stadig prøvde seg med billige, enkle løsninger en avtalt. Takket være Josteins diplomatiske og taktiske forhandlingsform måtte han gi seg på det meste!

Her for eksempel. Han hadde sett for seg at vi skulle sove her inne. 

Det mente ikke Bjørndal! Og etter noen sure telefoner ble vi fraktet til et helt ok ovenattingssted.

Som hadde fått denne prisen for to år siden:

Her er det så uvanlig med kvitteringer og innbetaling av skatt at man får premie hvis man følger loven! 

Dagen etter ble vi overrasker den andre veien: Da ble vi kjørt til "Lake Manyara Wildlife Lodge" (five stars). Det ligger på kanten av klippen med utsikt over Lake Manyara, og er bare nydelig og eksklusivt med tjenere og servitører i alle kroker.  - Vi fant fort ut at vi egentlig elsker luxus begge to!

Far tar en øl i baren

Da vi våknet neste morgen satt denne karen på terrassen vår

Langs veiene ser det ikke så veldig annerledes ut enn vi har sett på hele afrikaturen.  - enkelt.

Masai-marked

Masaimenn. De kan ha over 20 koner hver. De aller rikeste.

Og de samme bodene som før med sim-kort og ringetid som dekker det afrikanske kontinenet.

Kilimanjaro

Etter 3 måneder hvor vi skulle organisere og ordne alt selv bestemte vi oss for å kjøpe et fiks ferdig opplegg for fjelltur og safri med alt inkludert, til og med bustransport til Dar es Salam. Uansett måtte vi sette fra oss bilen for å gjøre dette så det passet fint å gjøre nå, siden vi ikke har bil før etter jul. 

Det føltes behagelig at alt ble organisert av andre. Det viste seg imidlertid at det er mange som prøver å lure turister. Vi måtte stadig forhandle med Abraham (opererer uten kvitteringer og kun forskudds kontant betaling). Vi fant igrunnen ut at hvis du først skal bli lurt er det best at du blir lurt så godt at du ikke merker det. Problemet med opplegget var at vi var konstant usikker på hva som ventet oss. 

Da vi ankom Arusha med buss om kvelden ble vi møtt av Abraham og transportert rett til minibanken for å ta ut penger til ham! Heldigvis fikk vi bare ut en del av beløpet, noe som skulle vise seg å være en fordel.

Første aktivitet:  6 dagers fottur til Kilimanjaro, 5896 meter over havet. 

Vi satset på den enkleste ruten: "Coca Cola route" eller Marango route. 

Hussein, vår profesjonelle og behagelige sjefsguide,

Dag 1:
Etter en ny runde i minibanken (og en ventende Abraham i bil like ved) ble vi presentert for resten av crewet. Til sammen 8 personer. Chief guide, assistent guide, cook, waiter (som er sjef for bærerene/porter), 4 portere.

Etter en liten gjennomgang tror jeg ikke opplegget på noen måte kunne vært gjort mer urasjonelt. Vi møtte en annen turist som hadde 5 hjelpere. (for en person) 

Hadde hyttene hatt et godt kjøkken kunne man enkelt bli bespist oppover i lia. I stedet bæres propandunker i metall som veier fy, et komplett campingkjøkken med mer fra 1800 moh til 4800 moh en gang i uka. Men stoler og bord på hyttene ble brukt. Smart.

Første etappe fra gaten til Marangu hut gikk gjennom regnskog, med 1000m stigning.

Ferske råvarer pakkes

Dag2:
Marangu hut - Horumbo hut

I fellesrommet ble duken lagt på bordet og waiter startet servering. Hvitt brød, scrambled eggs, litt frukt og te/kaffe. Så av gårde. 1000 høydemeter til. Vi nådde Horombo hut på passelig tid. Formen var sånn passelig.

Dag 3: Horombo hut

Vi våknet opp og Trine erklærte seg helt elendig. Diagnose: høydesyke  (= hodepine, kvalme, søvnvansker, tap av apetitt og energi) (guiden ikke helt sikker). Dagen skulle uansett brukes til aklimatisering. Så det kan likegodt gjøres ved å holde senga. Instruksen er å ta det rolig og vente på bedre tider neste dag.

Hyttene er uten noen form for oppvarming og det er minusgrader om natten.

Dag 4: Horumbo hut - Kibo hut

Ca 10 km ligger foran oss med vekslende terreng og 1000 høydemeter stigning. Etter den samme kjedelige frokosten. Pølsesnabb, scrambled egg med blek eggeplomme og lite smak, og hvitt brød. Tea, kaffe og frukt. Høres bra ut. Men du verden hvor kjedelig det blir alt blir når reprisen inntar og matlysten forsvinner. Etter halvgått løp er Trine så sliten og elendig at hun gir opp å nå toppen. Vi kommer fram. Middag serveres kl. 5 og rett etter mørkets frembrudd går vi til sengs. Skal toppen nås må vi starte tidlig. Vi vekkes kl 23 senere på kvelden. Trine grynter farvell.

Neste dag strevde jeg meg opp tusen meter til, men da var det nok for meg!

Dag 5: Kibo hut - Kilimanjaro - Kibo hut - Horumbo hut

Lommelykter tennes og vi starter stigningen. Jeg (jostein)  går i følge med Jørund (en nederlender vi ble kjent med). Jeg skjønner raskt at dette er tøffere enn jeg trodde. Mye tøffere Veldig mye tøffere. Grusveien / stien stiger oppover til det blir så bratt at vi må krysse i sikksak. Vi kommer til ur. Enda brattere. Lufta tynnes. Jeg puster og peser som ei bikkje. Det blir verre og verre. Må sette meg ned for hver 50 meter. Etter 2 min pause klarer jeg å puste normalt. Med engang jeg begynner å gå blir jeg veldig tungpusten. Det hele virker vanskelig. Jeg setter meg mål. Stort sett en knaus eller formasjon like forut. Deiser ned på en stein. Guiden venter og oppmuntrer. Trærne fryser. Fingrene fryser. Nesa fryser. Enda brattere. Pausene blir hyppigere.

Rett før soloppgang nås Gilmans point. Lykten slås av. Herfra er det et par hundre meter opp og en halv kilometer bortover til toppen. Alt virker håpløst. Men jeg har bestemt meg. Og aldri har jeg vært så sliten og fullstendig gåen. Møter de danske legestudentene Morten og Jacob rett før toppen. De står for snakkingen. Jeg har ikke pust. Toppen nås ca kl. 08.00. 

Guiden tar bilder. Orker ikke løfte noenting. Vi begynner på returen etter å ha hvilt noen minutter og skuet utover . Skyene ligger lavt rundt toppen så noe storslått utsikt får vi ikke. Min du verden det er vakkert å se hele toppen over skydekket badet i sol.

Jostein kom til topps! 

Og tro det eller ei: Den korte stundenn han var på toppen traff jeg de to danskene vi møtte i Ghana!!

- Snakk om sammentreff!

Returen går greit bort til Gilmans. Men derfra og ned var voldsomt tungt. Jeg klarer ikke å få til å holde pusten passe rolig. Jeg peser noe helt vilt. Og trenger hvile ofte på veien ned.

Kibo nås ca kl. 11. Fullstendig gåen. Jeg klarer å hive meg i senga med alt utstyr på. Sover et par tre timer før retur til Horombo. Det virket umulig å skulle legge ut på nye 10 km. Men det skulle vise seg at vi kom fram. Trine ga meg den beste soveposen. Fikk loset meg i seng kl.  7.

Det var dagen hvor Trine følte seg i godt slag.

Mens han besteg toppen lå jeg langt inni soveposen og følte meg elendig

Dag 6: Horumbo hut - Arusha

Jeg (jostein) sov 11 timer i strekk. Vi inntok frokosten og matlysten var helt i bånn. Det ble å forsøke å å i seg bare litt mat. Foran oss har vi 20 km bortover lett terreng og 2 km nedover. Deretter bil til Arusha.

Trine hadde fryktelig vondt denne dagen. Knærne var helt ødelagt fra dagen før. Summen av alle vondtene våres ble at guiden rekvirerte ambulanse fra et stykke nedenfor Marangu hut. Det var deilig.

Når vi kjøpte turen spurte vi om tips.  Og fikk oppgitt noen tall i Dollar. Det skulle vise seg at disse var pr. dag og ikke for hele turen. Det som skulle koste 100 dollar i tips totalt ble 100 dollar i tips pr. dag. 

Arusha nås og Abraham (manager/director) ringer guiden underveis for å minne oss på å ta ut mere penger (- han fornekter seg ikke!). Servicen er så god at de kjører deg til nærmeste ATM og passer på deg. Slitsomt!

Farvel bil! Farvel Ghana!

Vi har fått merke det som heter "African-time" de siste dagene. Enda vi har fått god hjelp fra Norge har det vært nødvendig med personlige fremmøter, purring og masing for å få svar på det vi ber om vedrørende frakt av bilen. Det har blitt mange lange bilturer, telefoner, sms og eposter. Vi har  sirklet rundt havnebyen til Accra, Tema, i flere dager for å få dette i orden. Mye tid er tilbrakt i ulike køer. I bilkøer er alle rundt oss offensive og aktive, men i andre slags køer er det motsatt. Der er det liten interresse både foran og bak disken????

Men endelig, nå er det i orden. Bilen ble sendt i dag. (se bilder nedover i bloggen)

I går brukte vi et helt dagsverk på å få kjøpt flybilletter videre. Det var ingen spøk! 

I denne dagen har vi brukt i havnen (se foto nedover i dette innlegget)

Forrige uke vandret vi langs stranden og fant et herlig sted å bo. Tittelen verdens aller fineste camping må bare tildeles KO-SA. Det er hakket bedre enn forrige kandidat.  Som mange brukbare steder drives dette også av europeere. Det ligger ved siden av en fiskelandsby og overskuddet støtter lokale tiltak for skoleelever i nærmiljøet. I tillegg sysselsetter de mange av beboerene i området.

Her har de et fantastisk stort fellesrom

med mange ulike sittesteder 

med bøker, spill og leker og informasjon om området rundt. 

god mat og bar

og en veldig fin badebukt innenfor revene,
som demper de store bølgene  fra havet

Nabobyen

En liten trøst når man har ventet  en time over avtalt tid

Juletrær inne, palmer ute!

Inni her er den!

Sees igjen i januar!

Så kjøpte vi ryggsekker i en bod langs veien. De kommer nok fra en uff-container i vår del av verden og kostet nesten ingenting. - Nå skal vi være backpackere til over jul. 

Fra vest til øst

Vi har nå et problem med å komme videre sørover i Vestafrika. UD anbefaler ikke å reise gjennom deler av Nigeria nå. Dessuten er det strevsomt og tidkrevende å få visum. Og etter de nylige angrepene på turister i Mali vil vi ikke reise tilbake dit heller. Lenger sør ville vi uansett måtte gjennom både Kongo og Angola, som også er problematiske.

Derfor planlegger vi  å transportere bilen med båt til Tanzania hvor vi skal møte familien i julen. Derfra kan vi reise nordover gjennom de områdene vi opprinnelig hadde planlagt. 

Vi tror at bilen skal sendes på tirsdag 6. desember, men her i Afrika kan man ikke være sikker på at ting blir som avtalt. Så vi kjøper ingen flybilletter før bilen er avlevert.

Hvis dette går i orden flyr vi til Tanzania i løpet av neste uke!

Nike er et populært merke. Her som appelsinbåter.

Mobilselskapene gir seg ikke! 

Claes Ohlson i Accra

Nå camper vi på et enda finere sted hittill, enda bedre enn "verdens fineste camping"!
Her heter det Ko-Sa. Her blir vi noen dager mens vi pakker og rydder før vi sender bilen til Dar Es Salaam.