Vårt første stopp gjør vi langs motorveien utenfor Agadir.
Stasjonene som er regelmessig lokalisert langs motorveien har et vestlig preg
og drives av private aktører. Det
er rent og ordentlig overalt. Det meste er her; toaletter og restaurant,
bønnerom og oppmerkede områder hvor du kan parkerer og slumre litt. Vi sovnet og startet tidlig neste dag.
De to neste dagene passerte vi gjennom Western Sahara som stort sett er ørken avbrutt av en skjelden by.
Marokko har bygget noen byer i landet og frister med lave skatter for å få innbyggere. Noen er helt tomme. Og noen få er opprinnelige, gammeldagse med fattig befolkning. Beboerene går i sine vante kostymer og praktiserer sitt tradisjonelle liv, med bønn og tildekking av kvinner.
Men, på kafeer her "in the middle of nowhere" har de wifi!!!! Og overalt finner vi CocaCola, mobiltelefoner og plastsandaler. Vi ble stoppet av en mann i reglementert antrekk på en kafe, som snakket til oss på svensk!!! - dårlig svensk, hadde hatt kjæreste i Strømstad. (verden er liten!!!)
Han var opprinnelig fransk, bosatt og gift i Timbuktu i Mali. I Mali er det for tiden litt skummelt pga tilstanden i Libya. Vi fikk gode tips om hva som er trygt/utrygt og kan holde kontakt med ham på epost.
Ellers var utsikten fra bilen noe ensformig i to dager:
 |
| Forover |
 |
| til høyre |
 |
| mot venstre |
Plutselig dukket dette skiltet opp midt i ørkenen:
 |
| merking av vei mot camping |
 |
| etter 4 kilometer, - voila! - camping! |
Neste dag samme: .....vei.........ørken........kameler........hav.....politikontroller (mange!)....telt
 |
| bolig |
 |
- Nå er vi her! - hotell i Dakla!
|
Her sov vi lenge og spiste en bedre frokost, ladet opp utstyret
og oppdaterte bloggen. Det var lett å finne et marked med godt utvalg. Vi
bunkret ivei og tok med oss noen glimt av en sjelløs by. Tilbrakte formiddagen
ved havet. Fantastisk natur. Atlanteren rett ut.
