Ougadougo

Uougadougo hakket mer støvete og slitsom enn Bamako, med enda flere mopeder og scootere som svermer rundt i alle retninger. Veiene er mye bedre og det er ikke så mange som maser på oss for å selge eller hjelpe (= få penger).

Her finnes det litt flere bygninger slik vi er vant til. 

Butikkene har flere varer og noen har vinduer og låsbare dører. 

Bygninger på venstre side, marked til høyre

Alt, absolutt alt, kan kjøpes langs veien. Her for eksempel:

En liten butikk 

Etter stengetid bæres det som ikke ble solgt hjem

Skredder 

Kaffebar

sko til salgs

Bilene er et kapittel for seg, men litt bedre enn i Mali. 

Dette er taxisjåføren som kjørte og hentet oss i sentrum flere ganger.

Vi ble i byen i en hel uke for å ordne med visum til Ghana. Det tok sin tid. Vi ankom en fredag kveld. Søndag feiret muslimene Tabaski, der familiene slakter hvert sitt lam. (levende sauer og geiter overalt) Dagen etter er som første juledag for oss, altså fridag og stengte butikker og kontorer. (ambassader) 

Etter tre netter på litt lugubre overnattingssteder fant vi heldigvis frem til Chambres d'Hotes. Et lite, hyggelig og hjemlig sted som drives av Alain (fransk), med selvbetjening i kjøleskap og fellesmiddag for dem som vil. Stedet anbefales på det varmeste for dem som skal til Ougadougo:

Chambres d'Hotes, eier: Alain Mottard, casehotes@yahoo.fr  - case-hotes.com

Vi henter visum til Ghana 11.11.11 kl.11.11 og kjører sørover.  
Siden vi forlot Europa har vi bare oppholdt oss  i fransktalende land. Siden ingen av oss kan

fransk gleder vi oss nå til å reise til Ghana som er engelskspråklig!