Camper

søndag 13. november 2011

Ghana

Fra Tiebele tok vi en liten vei inn i Ghana, for å slippe å kjøre tilbake til hovedveien. Som vanlig på grensepasseringer i Afrika føres personopplysningene inn for hånd med kulepenn i en linjert bok. (lurer på hva den brukes til?).
Sjefen på tollstasjonen spurte om å få kjøpe bilen vår. Jostein svarte med å spørre hvor mye han vil gi. Etter utveksling av papirer og stempling i carnet de passage spurte han igjen. Jeg svarte at nå har du stemplet bilen inn så nå må vi ta den ut igjen. -Fint, sa han, jeg skulle bare sjekke deg at du ikke skal selge bilen her.
Det er noen store forskjeller på Ghana og de landene vi hittill har vært i. De har sin egen valuta, ikke CFA som i de fransktalende landene. Ghana er det billigste landet til nå og valutaen heter CEDI.

- man får store bunker sedler ut av minibanken når man tar ut penger
De snakker engelsk i stedenfor fransk. Det er overvekt kristne, ikke så mange muslimer. Naturen er fuktig og frodig. Landet mye mer utviklet enn de andre.
Overalt treffer vi et overveldende antall frivillige ungdommer som jobber gratis i ulike prosjekter.

Et stykke inn i landet ser vi spor av norsk tilstedeværelse: 

Her er det bedre veier, biler og bygninger.  - Og mange pågående byggeprosjekter. 

Dette er den første byggekranen vi har sett siden Marokko!
Alle taxier har gule skjermer, uansett farge ellers
(legg merke til kirken i bakgrunnen!)
Det er mye mer å få kjøpt, fremdeles selges det meste langs veiene. Fra skur, boder eller direkte fra personer med store lass av varer på hodet eller i armene. 



Ghanas økonomi er en av de raskest voksende i hele Afrika. Og det er mye importvarer å få kjøpt. 
I lyskryss eller ved veiearbeid hvor bilene bremser ned eller stopper svermer det selgere rundt biler med alle mulige tilbud. Det meste kan kjøpes fra bilvinduet.

mat og drikke
Nøkkelringer
Skumgummi
Flagg


Trimapparat
Sko
Mobilrevulosjonen er unnagjort. Alle har mobil, med eller uten ringetid. Kontantkort koster fra 1 CEDI som er litt under fire kroner. Men konkurransen om kundene er stor og setter  farge på hele hus, grupper av hus og bebyggelsen langs veien. Det males i rødt, gult og grønt og logoen males på.  I selv de minste landsbyer kan flere av de traisjonelle hyttene være rødmalte med Vodaphone-logoer.
Kjøp ringetid av Vodaphone!!!

Eller hos MTN! 

Deilig å komme til et engelskspråklig land! Endelig forstår vi og de hva vi prøver å si. I hvert fall sånn noenlunde. De har en ganske rar uttale! ........Og vi forstår det som står på skiltene: 










2 kommentarer:

  1. Skjønner at dere har en fantastisk tur. Mange fine dyr,(jeg har flere hundre elefantbilder, en blir fort betatt). Skiltene er jo fantasirike der i Ghana. I mitt Mongu hadde vi: "butchery and music". mvh Perk

    SvarSlett
  2. Takk for hilsen! Reiser dere avgårde snart?

    SvarSlett