Den nye veien

Vi kjørte videre mot Mali på veien som ikke finnes på kart, GPS eller GoogleEarth og håpet den var bygget helt fram. Og til nå har vi ikke kjørt på finere vei! Her var det asfalt med hvite streker og stiplinger, standardisert skilting, milestones, gard-rail, fartsdumper ved alle landsbyer og nesten ingen andre biler. Vi passerte de vanlige landsbyene med runde jord/stråhytter, ellers bare natur.

Armering av vegger

Utsparing

Og plutselig hadde vi passert en bro og var i Mali. Oops!! - En høy politifløye. Ok.
Vi snudde bilen og skjønte at vi var allerede et stykke inn i landet.  

Grensepost. Legg merke til den avslappete vakten inne i hytta!

Politiet på Mali siden skjønte opplegget og lot oss prøve en gang til. Og dermed med fronten tilbake til Senegal for å prøve å finne noe myndighetspersoner. Det dukket opp en med sort t-skjorte og caps som  viste politilegtimasjon. Han spurte hvor vi kom fra, og det hele ble vanskelig fordi vi kom østfra inn i Senegal. Med noen lokale vitner som hadde sett oss fikk vi forklart det hele. Vi skulle bare ha et stempel på at bilen er med oss ut. Dette var han totalt ukjent med. Og vi instruerte hvor stempel skulle settes og ba han ta sin kopi av kvitteringen. Hvor den har endt opp er ikke godt å si. Men vi fikk vårt stempel som er veldig viktig slik at bilen ikke formelt er igjen i landet.

Over til Mali. Den kuleste grensepasseringen til nå. Alle i passe uformelle klær. Men karen med ray-ban og pistol presenterete seg som sjef. Vi skjønte opplegget og de to andre bekreftet at pistolmannen var sjef. Jeg spurte om å få bilde av dem med hånden på pistolen.

Smilet satt løst. Tilleten opprettet. Visumet ble sjekket. Kjør ivei. Ingen carnet stempel.

Mannen til høyre har pistol og naturlig sjef ved grenseposten inn til Mali.

Veien gjennom Mali en en gave fra Japan

Effektive greier! Lokal arbeidskraft benyttes.

Vi fikk en følelse av at vi langs denne hypermoderne japanske perfekt rette nye veien, som vi hadde omtrent for oss selv, opplevde det mest autentiske Afrika til nå. Disse områdene har væert adskilt fra Senegal med landegrense og fra Mali uten veiforbindelse frem til nå. Her går livet sin gang som om tiden har stått stille. De bruker den fine nye veien sin til det de kan: Frakt på hodet, med kjerre, esel, bilvrak, sykkel eller føtter. Hiluxen var nesten alene utenom noen de siste gjenværende anleggsmaskinene. Om natten busch-campet vi i ro og fred i ødemarken, midt på anleggsveien blant ville dyr og nylagt asfalt.

GPSen viste "offroad" hele strekningen.

Den blå pilen er oss som nærmer eksisternde vei mot Bamako